Smerter i skulderen er svært vanlig og kan ha flere forskjellige årsaker som kan diagnostiseres og behandles hos kiropraktor.

Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer, vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer.

Fellesnevnere for de vanligste skulderlidelsene er akutt skade eller feilbelastning over tid.

Skulderbladenes stilling og støttemuskulatur spiller en spesielt viktig rolle ved alle armbevegelser.Ensidige arbeidsstillinger gjør at armene lett blir holdt litt ut fra siden av kroppen med runde, fremoverbøyde skuldre. I denne stillingen mister skulderbladet sin muskulære støtte, de små, stabiliserende skuldermusklene overbelastes og det kan bli trangt for senene som går innunder kragebenet frem til selve kuleleddet i skulderen.

Over tid kan lett det oppstå betennelse og slitasjeforandringer i sener og ledd.

 

Slik kan du selv forebygge skuldersmerter

  • Unngå overbelastninger og ensartede løft.
  • Unngå mye og ensartet jobbing i skulderhøyde.
  • Tren skuldermusklene dine.
  • Ha en god holdning; rett deg opp så faller skuldrene på plass
  • Oppsøk kyndig hjelp i tide.

 

DE VANLIGSTE SKULDERDIAGNOSENE:

Muskelsmerter (skuldermyalgi)

Dette er noe de fleste av oss har erfart. Hvis muskulaturen feilbelastes over lengre tid vil det dannes triggerpunkter i muskulaturen.

Aktive triggerpunkter vil gi smerter hele tiden fra muskelen.

Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning.

Kiropraktoren er ekspert i å finne triggerpunkter og behandle disse.

 

Ved alle skulderdiagnosene er det svært viktig å fjerne årsaken til feilbelastning ved å fjerne leddlåsninger i nakke og rygg og balansere muskulaturen for å sikre et normalt bevegelsesmønster.

 

Akutte skulderskader

Disse skadene forekommer spesielt innen idretter med risiko for fall og kollisjoner. I noen idretter som f.eks. ishockey er forekomsten av skulderskader hele 20 prosent. Ved fallskader hos yngre mennesker, er det kravebensbrudd som dominerer. Hos ungdom og yngre voksne er det skader i acromioclavicular-leddet (leddet mellom kraveben og skulderblad) samt skulder-luksasjon (skulderen ute av ledd) som er vanligst. Middelaldrende vil oftest få skader i skulderapparatets (skulderbuen) muskler og sener. Hos eldre dominerer bruddskadene. Dette gjelder spesielt kvinner som er
osteoporotiske(kalkfattige).
Din kiropraktor har stor kompetanse på å diagnostisere akutte tilstander i skulderapparatet.

 

Senebetennelse i skulderen (Supra- og infraspinatustendinitt)

De  største leddnære musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus og infraspinatus og utgjør deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest blir betennelse. Når en sene er betent, oppstår  smerter når muskelen brukes. Senen blir tykk og hoven og kommer i klem når armen løftes over hodet. Dette kalles IMPINGEMENT SYNDROM. Mellom den store skulderkappemuskelen (deltoideus) og rotatorcuffen ligger en slimpose som smører bevegelsen mellom muskellagene. Denne kan også bli betent og dette kalles  Subacromial BURSITT.

 

Vanlige symptomer ved senebetennelse/impingement:

  • Skarp smerte i skulderen når en løfter armen sideveis og opp, særlig over skulderhøyde
  • Smerter om natten, spesielt ved ligging på skulder
  • Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarm og hånd.
  • Hoven, varm og øm muskulatur

 

Dette kan du gjøre selv: 

  • Plasser is eller kuldepakninger i ca. 20 min på smertestedet
  • Ved store akutte smerter kan et fatle være til hjelp de første par dagene
  • Lett bevegelse uten store smerter er bra, men unngå de mest smertefulle bevegelsene.
  • Unngå å ligge på den vonde skulderen.

 

Forkalkninger i skulderen

 Ved langvarig betennelse og overbelastning oppstår det arrvev og forkalkninger langs senen som blir fortykket. Forkalkningene kan sees på røntgenbilder og  gi opphav til kronisk impingement syndrom.

 

Frossen skulder

Når betennelse oppstår i skulderleddets leddkapsel kalles dette frossen skulder eller adhesiv kapsulitt. Dette oppstår gjerne som en spontan reaksjon hos pasienter som har hatt skulderplager tidligere eller etter skader som brudd i overarm eller håndledd. Tilstanden er svært smertefull den første tiden samtidig som skulderleddet tilstivnes og vanskeliggjør løft av armen. Etter hvert avtar smertene, men skulderleddet er fortsatt stivt i mange måneder. De fleste blir bra etter hvert og får bevegeligheten tilbake i løpet av 1-2 år!

 

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved all kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem.

Ved skulderplager vil kiropraktoren både behandle skulderen lokalt

for å dempe smerte, redusere betennelsen og øke blodtilførselen, samt gjenopprette normal bevegelighet i nakke, skulderblad, krageben og skulderledd.

Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient, legger kiropraktoren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng. Hvis det foreligger mistanke om at skuldersmertene skyldes annen sykdom vil du bli henvist til videre undersøkelser hos lege.

Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

 

Kiropraktoren, din nerve-muskel-skjelett-ekspert

En kiropraktor er spesialist på plager i bevegelsesapparat og nervesystem.  De vanligste muskelskjelettlidelsene som kiropraktoren behandler er ryggsmerter, nakke- og skuldersmerter, hodepine, migrene, svimmelhet, armsmerter, bensmerter og bekkensmerter.

  • 5-6-års universitetsutdannelse
  • 1 års offentlig turnustjeneste
  • Autorisasjon

Landets 800 offentlig godkjente kiropraktorer hjelper Norges befolkning til en bedre hverdag. 

 

Trygderefusjon

Per januar 2017 er refusjonen på kr 139,- for en ny vurdering/undersøkelse, og kr 64,- for oppfølgende behandlinger. Det gis refusjon for inntil 14 behandlinger per år. Frikort dekker foreløpig ikke kiropraktisk behandling.

Alle pasienter får trygderefusjon i henhold til videreføringen av Henvisningsprosjektet, iverksatt av Stortinget i 1999. Prosjektet har vist positiv effekt vedrørende sykefravær, ventetid på undersøkelse og brukertilfredshet.

 

Norsk Kiropraktorforenings informasjonshefter

  • Akutt vondt i ryggen
  • Isjias
  • Skulderskader
  • Migrene
  • Bekkenplager
  • Hodepine
  • Kiropraktikk og graviditet
  • Nakkesmerter
  • Svimmelhet
  • Kne, ankel og fot
  • Muskelsmerter
  • Dataplager

 

Thomas Hetland, Kiropraktor Stavanger

Kristen Høyer Mathisaaen, Kiropraktor Stavanger

Ole Christer Høyer Mathiassen, Kiropraktor Stavanger

For mer og oppdatert informasjon: www.kiropraktikk.no